Viser innlegg med etiketten Vadere. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Vadere. Vis alle innlegg

24. aug. 2016

Rødstilk og Strandsnipe

Vadefugltrekket er i full gang langs kysten. Her er 2 
vanlige fra Kvassheim på Jæren.  

 Rødstilk

Strandsnipe

30. des. 2014

Rugde i vinterskogen



Oppdaget denne Rugda på en tur i skogen. Den sto helt stille 
på den eneste snøfrie flekken i området og stolte på at 
kamuflasjen gjorde at jeg ikke oppdaget den. Fikk tatt noen 
bilder før jeg lot den være i fred.


Godt nytt år til alle sammen!

17. sep. 2013

Nærkontakt med Boltit

Var ute en liten tur i dag for å lete etter Gulbrynsanger
men fant ingen. Holdt imidlertid på å kjøre over noe i veien
som ved nærmere ettersyn viste seg å være en Boltit. 
Lokaliteten, en grusveg i et hyttefelt på Sirevåg, var 
heller uventet. Fikk lurt meg ut mellom regnbygene og 
tatt noen hundre bilder..




Senere ble det oppdaget enda en fugl samme plass. 
Boltit er en uvanlig gjest i Rogaland på høsten. På våren
raster det småflokker på svartjordene på Jæren.

8. juli 2013

Lesvos - del 3

Fikk litt inspirasjon til å sortere i bildene i finværet.. 
Fremdeles mye å gå gjennom..

Blåråke (Coracias garulus) - Sigri, Lesvos
Uheldigvis var det stekende sol og en lite samarbeids
villig Blåråke. Vi kom helt inn under den og fikk ta bilder 
men ikke filleren om den ville ned på bakken..

Øyenstikker sp. - Denne var av de
vanligste artene vi så.

Dvergterne (Sterna albifrons) i stup - Salt Pans. Vi så
flere fugler som jaktet i området. 

Grønnstilk (Tringa glareola) - 

Morgenstemning - Kalloni Salt Pans. Vi avsluttet 
mange av dagene på Salt Pans. Enkel tilkomst og 
mengder av fugl.

Rustspurv (Emberiza caesia) - Petrified Forest 
Vanlig art i det karrige fjellandskapet med en flott sang.


Metochi Lake - Morgenstemning. En fantastisk innsjø
med Natthegrer, Trostesanger, Rørsanger, Dvergdykkere 
og andre. Rundt sjøen var det små kanaler hvor det
var vanlig å se riksearter.

Slettelandskap øst av Salt Pans. Hekkskvett hekket 
her men vi slet fælt med å finne dem. Vi så også
Triel, Brakksvale, Dverglerke, Skorpion med flere.

Valmue i kornåker. Uheldigvis var vi på slutten av 
blomstringen men vi fant noen fine felt med valmuer.

25. mai 2013

Lesvos - del 2

Tsiknas "lower ford".. Fuglekikkere som har vært på
Lesvos har garantert vært innom plassen og det tok ikke
lang tid før vi frekventerte hyppig på stedet. Tsiknas "lower ford"
er en veistubbe som krysser en elv. Den er betonglagt der den
krysser elva og det er mulig å parkere bilen midt i "elva".

Tsiknas Lower Ford, Lesvos

Her er det flotte muligheter til å sitte og studere de forskjellige
artene når de kommer inn for å drikke og vaske seg. Elven er
tett bevokst langs breddene og arter som Sørnattergal, Cettisanger,
Bleksanger, Svarthodespurv, Stillits hørtes jevnlig fra vegetasjonen
og Bietere hekket langs elvebredden. Det med hekkingen fant vi
ut etter at vi hadde kommet hjem igjen..


I og med at dette var et landskap med lite vannhull utenom elven
var det flere arter som var innom for å drikke og vaske seg. 
2 Middelhavsspurver og Gråspurver som vasker seg på "ford'en".

Kornspurv (Miliaria calandra) er en av karakterartene på Lesvos.

Vi kom kjørende og oppdaget en Dvergrørdrum (Lxobrychos minutes)
i sivet. Vi parkerte og snek oss ut av bilen. og la oss flate på bakken.


 Dvergrørdrummen brydde seg ikke om at kameraene
gikk varme. Avstanden var under 10 meter ;-) For meg
var dette et av høydepunktene på turen.



Vi lå flatt på gresset og fotograferte da Rune
oppdaget en slange i vannet. Den var på ivrig jakt etter
froskene som holdt til langs bredden.


Buorm (Natrix natrix) Dette er en art som er har sin utbredelse
fra Spania og Marokko i vest, østover gjennom Russland til
nordvestlige deler av Kina.

Langs "forden" satt det bra mengder med frosk og jeg
fikk mulighet til å prøve noe jeg hadde tenkt på lenge.
Froskefotografering med lys. Vi parkerte bilen på bredden
med langlysene på og la oss flate på bakken. Noe ukomfortabelt
med  17 tusen møll og annet rask flygende rundt hodene våre
men det gikk.




Latterfrosk (Pelophylax bedriagae) Dette er en art som har sin
utbredelse i rundt det østlige Middelhavet. Det finnes også
en utsatt bestand på Finnøy i Rogaland.

Grønnstilken trekker i store mengder forbi Lesvos. Er det
en elv, bekk eller fuktig område er det nesten garantert å finne
en Grønnstilk der.




19. okt. 2012

Sandsnipa - igjen..

Noen ganger må man bare tilbake. Lysten på å
få mer tid med fuglen, prøve å få bedre bilder...


I dag hadde jeg bedre tid og bedre lys men det var
litt mye folk. At det var 2 Sandsniper var også en bonus!


Det meste klaffet likevel i dag så den gode følelsen 
etter krysset var definitivt på plass da jeg reiste derfra.


En annen artig opplevelse var denne "Kortben" Myrsnipa.
Bør vel kvalifisere som ny art?? 


Med hensyn til "artsstatus": Hva denne Myrsnipa drev
med vet jeg ikke. Den dro føttene opp under kroppen
og labbet slik et par meter ;-)  




17. okt. 2012

Sandsnipe på Jæren

Det ble noen lange timer på arbeid etter at 
meldingen om Sandsnipe på Håstranda tikka inn.
Vel fremme var det andre som var ute i samme
ærend og vi fikk raskt lokalisert Sandsnipa der den
gikk i sammen med Myrsniper. Nytt kryss! Yeess!!!!
Dessverre ingen superbilder men det var ikke de beste 
fotoforholdene i dag og jeg hadde dårlig tid :-(


Sandsnipa er en skjelden gjest i Norge men det er ingen 
tvil om at det er store sjanser for at den blir oversett blant
de andre vaderne. Den er bla mer kompakt enn Dvergsnipa,
med kortere, rettere og mer butt nebb. Det er 
antydning til "web" mellom tærne noe som utelukker alle
Calidrisarter utenom Beringsnipe. Ungfuglene er bla mer 
difuse i drakten enn ungfugler av Dvergsnipe.


Sandsnipa hekker i arktisk Canada og Alaska. Den 
overvintrer langs kysten fra de karibiske øyer
til Argentina og Chile. 

Det er 6  godkjente funn i Norge pr.31.12.09, i tillegg 
er det rapportert 3 observasjoner i år. Sandsnipa er også
en skjeldenhet ellers i Europa.

3. okt. 2012

Vipa - på vei til å forsvinne?



Vipa er en av våre mest kjente og mest karakteristiske 
fuglearter. Lyden av den første Vipa er vårtegnet for
mange her i landet selv om det ikke alltid er vår når de 
første kommer. (Bildet er tatt på Kvassheim på 
på senvinteren for noen år siden). Situasjonen for Vipa er 
dessverre langt ifra lovende. Fra å være en tallrik 
hekkefugl i Norge med en anslått bestand på 
60000 par i 1981, har den fått store problemer. 


Dette gjelder på hekkeplassen, 
under trekket og på overvintringsområdene.
På hekkeplassen sliter den med det moderne 
landbruket og utallige predatorer som måker,
kråker, rev, grevling og andre. På trekket er
det problemer som at viktige rasteområder 
forsvinner som følge av utbygning og lignende.
I vinterkvarterene forsvinner også de beste 
områdene blant annet på grunn av utbygging.
Kuldeperioder er også kritiske,


Her i landet har særlig Lista hatt en kraftig 
tilbakegang i bestanden. På Jæren
ennå ser ut til å være en brukbar bestand, selv 
om det er en stor tilbakegang også her.


Jeg hadde en flott opplevelse med en flokk
på ca 500 viper her om dagen. Lenge siden 
jeg har sett sånne flokker. Fantastisk å sitte i bilen og
se sånne mengder med viper på kloss hold.


Her i kommunen er det snart ikke viper igjen. I fjor 
var det 3 par som forsøkte hekke på jordene rundt huset 
mitt. De kjempet mot måker, kråker og traktorer. Fra å være 
en kommune med flere svært gode lokaliteter for 
Vipa, så klarte vi bare å finne 3-4 hekkende par
innenfor kommunegrensene i år. Det er nok ikke 
mange årene før Vipa er på nivå med Åkerriksa.


21. aug. 2012

Sandlo

Mens jeg lå og ventet på at vaderne skulle komme 
nærmere var det en Sandlo (Charadrius hiaticula) som 
var veldig nysgjerrig på hva dette var for slags tulling 
som lå midt på stranda og slappet av. Samme miljø som
i forrige innlegg men jeg fikk endelig tid til å prøve meg
på motiver jeg lenge har tenkt på.


Det var ikke lenge den sto stille før det måtte studeres fra
en annen vinkel. En rask forflytning og ny studie av dette 
vesenet med en annen oppførsel en det den var vant med.
Alle de andre på stranda var jo ute og trimmet og stresset
av gårde.. Sandloen er en vanlig art i Norge, fra strendene
 langs kysten til høyfjellet, men ingen kan ta fra den at 
den er en utrolig morsom og stilig fugl der den piler avgårde!

17. aug. 2012

Sandløper i sitt rette miljø

Strendene på Jæren kryr av vadere for tiden.
Med litt tålmodighet er det bare å legge seg ned
på stranden og vente til vaderne kommer nærmere.


Som regel trenger en ikke å vente så lenge 
før de er på få meters hold.



Denne Sandløperen (Calidris alba) er fotografert på 
stranda ved Obrestad havn. At det var en Alaskasnipe
på Nærland fant jeg ut etterpå..


21. juli 2012

Varangerhalvøya

Etter å ha vært i Persfjorden og sett Harlekinanden, 


 (Histrionicus histrionicus) (Bildet over er fra første besøket) overnattet vi Hamningberg før vi skådet oss nedover til Passvik igjen.



Ingen problem å sove ute så lenge det ikke er mygg i nærheten! Vi hadde et håp om å få sett Blåstjerten som var rapportert kvelden før. Tross 8 timers leting fra klokka om morgenen fikk vi aldri sett fuglen. Vi hørte lyd som temmelig sikkert var Blåstjert men fikk aldri sett fuglen..

Passvikdalen nær Gjøkåsen. Det er aldri lett å reise fra Passvikdalen!

Vi satte kursen mot Varanger igjen og ankom Nesseby
utpå kvelden der vi sov i bilen. Kvelden etter var 
vi lystne på en dusj og seng etter 2 netter i bilen. 
Vi ringte innehaveren av en profilert birdpark for å høre
om mulighetene for en overnatting. Overraskelsen var 
stor da vi fikk surt beskjed om at var det ikke var 
snakk om 2 overnattinger, så var han ikke interessert! 
Greit nok det, men tør jeg foreslå et kurs i kundebehandling??


Jordugle, Nesseby en grå og regntung kveld

Etter å ha lest om og sett bilder av nevnte birdpark på nettet
hadde vi lyst å se hvordan denne så ut. Etter som vi aldri hadde vært på vestsiden av dette dalføretkjørte vi rolig
oppover dalen og stoppet ved informasjonsskiltet som var satt opp ved "inngangen" til parken. Sittende
i bilen leste vi på skiltet da en bil
plutselig blokkerte for oss og en hissig person
konfronterte oss med spørsmål om vi likte det vi så??
Vi svarte som sant var at vi leste på informasjonsskiltet
 og fikk da til svar at det var han som eide parken
og han var drittlei av folk som sto på utsiden
og kikket inn.. Skulle vi se noe mer så skulle han
ha penger der og da. Argumenter om at vi leste på skiltet
>tror jeg ikke han fikk med seg i det hele tatt.

Vi endte i stedet opp på Vadsø Fjordhotell der 2 driftige
innehavere satser friskt på hotelldrift med nyoppusset hotell.
Hotellet kan absolutt anbefales med hyggelig vertskap,
god mat og flotte rom!

Svømmesnipe (Phalaropus lobatus) Vadsøya


Svømmesnipe (Phalaropus lobatus) Vadsøya
Svømmesnipe (Phalaropus lobatus) Vadsøya

Vi var innom dammen på Vadsøya et par ganger men
sterk vind gjorde at fuglene konsentrerte seg i nordenden.
Etter hvert fant vi en plass det gikk an og legge seg ned
uten å bli søkkvåt og det tok ikke lange tiden før
Svømmesnipene ignorerte oss. Her brukte vi lyd for
å få dem nærmere.

Lappiplerke (Anthus cervinus) Persfjorden

Tilbake i Persfjorden oppdaget vi en Lappiplerke kloss 
i veien. Etter litt venting i bilen lokaliserte vi reiret og 
4 små Lappiper kom på merkelisten i år!

Lappspurven (Calcarius lapponicus)

Lappspurven er en fantastisk flott fugl. Denne holdt til 
kloss i veien nær Svartnes. Dessverre var det dårlig vær
de dagene vi var på Varanger så det ble smått
med bilder herfra. Vi hadde bestilt overnatting på
Hornøya men det blåste opp til sterk kuling og regn
så vi klarte heldigvis å få booket om til dagen etter.
Det ble istedet en overnatting i bilen i Sandfjorden
før vi ble skysset over til Hornøya dagen etter.


Illustrasjonsbilde for å vise de enorme mengdene 
med fugl som hekker på Hornøya.








8. juni 2012

Alaskasnipe ved Obrestad havn

En Alaskasnipe ble oppdaget på stranda
ved Obrestad havn på morgenen den 6 juni. Heldigvis var 
den på plass på ettermiddagen også. Alltid kjekt med et lite
eksotisk innslag i den norske fuglefaunaen.


Alaskasnipa har en sirkumpolar hekkeutbredelse som
strekker seg fra Taimyr-halvøya i Russland til de
arktiske øyene i Øst-Canada. Den ses forholdsvis
regelmessig i Norge. Det er rapportert minimum 9
forskjellige Alaskasniper i Norge til nå i år.


21. mars 2012

Langbent og grasiøst..

Avosetten var enda på plass i dag. Lenge siden sist
 jeg så denne i Norge. Stilig å se på den der den gled 
langbent og grasiøst over stranden...  Får håpe 
den holder seg og får besøk av slektninger.