Ett av hovedmålene mine med årets tur til Finnmark var
å prøve å få se bjørn. Det var flere rapporter om bjørn som var
blitt sett. På vei ned til Noatun i Pasvikdalen for å lete etter et
Tretåspettreir som vi hadde fått anvist, ble vi stående på veien og
høre etter spetteungene.
I det jeg snur meg ser jeg bjørnen stående på
veien framfor oss. Den tusler vekk fra oss og etter noen få stopp,
forsvant den inn i krattet.
Kort etter oppdager Rune at den er på vei i
en bue rundt oss. Den kommer nærmere og legger seg ned
mens den prøver å lokalisere oss ved hjelp av lukt og lyd.
Etter noen minutter forsvinner den inn i skogen igjen.
Flottopplevelse med vill bjørn i Norge!
Tretåspetten (Picoides tridactylus) fant vi også. Ungene skrek
så vi hørte det på lang avstand.
De tigget konstant og foreldrene fløy i
skytteltrafikk etter mat.
Grønnstjertvinge (Callophrys rubi) var et annet etterlengtet
nytt kryss. Selv om den er forholdsvis vanlig i Sør-Norge
så har den klart å unngå meg. Stor var derfor overraskelsen
da jeg oppdaget den sittende på grusveien på Kjerringneset
i Pasvikdalen.
Lavskrike (Perisoreus infaustus) er en av de artigste artene
en kan treffe på i Pasvik selv om vi ikke fant dem før
den siste dagen vi var der.
Sivspurv (Emberiza schoeniclus) Pasvikdalen. Denne
hadde revir rett ved veien.
Midnattsol med regnbyge i Pasvikdalen.
Fra Nilamyra mot nord.
Fra Nilamyra i Pasvik. Flott fargespill med tunge
regnskyer mot skinnet fra midnattssolen.
