Snøhetta i tåke og Moskus

I et forsøk på å unnslippe nedbørsfeltet som harsellerer

med Sør-Norge for tiden, satte jeg kursen nordover i går.

 Først på nordsiden av Valdresflya reduserte vindusviskerne

hastigheten etter å ha gått på travelt siden jeg startet..

Ved ankomst Hjerkinn lå skydekket og tåka lavt over 

fjelltoppene men det regnet ikke. Ble likevel med bussen

inn til Snøheim turisthytte i går kveld med et håp om at det 

skulle bli litt lettere i dag. Den gang ei. Tåka lå tungt rundt hytta 

og i tillegg så regnet det. På grunn av dette ble den planlagte 

toppturen til Snøhetta kansellert. 

Ble i stedet med bussen ned igjen og hoppet av for å se etter

Moskus. Etter en drøy halv times gange oppdaget jeg noen flokker 

på et høydedrag i horisonten. Etter nok en 1,5 times gange 

hadde jeg kommet nær nok til å få studere dem.

Sto og gikk helt åpenlyst og flokken brydde seg døyten.

Passet likevel på å ha god avstand slik at det ikke skulle bli 

et nummer til i statistikken.  Sjelden har jeg glemt fortere hvor tungt 

det er å bære 500mm´n i oppoverbakke. 

Skydekket lå tungt over Dovrefjell mens det var irriterende 

lyse områder i øst.

  

2 ikoner i lufta

Fikk endelig oppfylt drømmen om å oppleve den ikoniske 

Spitfire i lufta i dag.. At den etterhvert fløy formasjon med et 

annet ikon, nemlig Mustang, gjorde ikke opplevelsen mindre!

Fra Sola flystevne i dag.

Blåråker og mere i Ungarn

Blåråke er en fantastisk og fargerik fugl.

Den ses en sjelden gang her i Norge. Dette paret

drev og sjekket ut en kasse ved fotoskjulet hvor

vi satt. At stæren drev med aktiv reirbygging i samme 

kasse var ikke til noe hinder.

Blåråken har noen helt vanvittige farger og nyanser 

i fjærdrakten som skifter i lag med lyset 

Blåråke var en av grunnene til at vi reiste til Ungarn.

Vi hadde leid plass i et fotoskjul sør for Hortobagy

hvor det var et par som var inne og sjekket en kasse. 

Vi fant også en koloni og flere enkelt hekkende par.

I flukt skinner alle nyansene i blått. Selv på en 

tung og grå dag

Mange ser Stæren som en svart kjedelig fugl men det 

er et imponerende fargespill i fjærdrakten når en får 

det rette lyset på den

Stork er en av karakter artene på slettelandskapet i

Ungarn og i de fleste byene er det satt opp plattformer

som de kan hekke på.

Tårnfalk var av den vanligste rovfuglen, muligens slått av 

Sivhauk. Denne hekket i en kasse ved skjulet hvor vi satt.

Tornskate er nok en karakter art. Den hekket nærmest 

overalt hvor det var buskvegetasjon.  

Aftenfalk var den andre hovedgrunnen til at vi reiste

til Ungarn. Aftenfalken hekker hovedsakelig i gamle 

Kornkråkereir men hekker også i kasser. I Hortobagy 

er det en stor koloni med Kornkråker hvor det hekker

flere par med Aftenfalk.  

Å bruke bilen som kamuflasje fungerte ypperlig. 

Her er en Aftenfalk hunn langs veien.

Sumpsangeren var den desidert vanligste kjerrsangeren

i de store takrørskogene. Alle bekker, kanaler og dammer 

var omkranset av sivskoger/takrør med syngende

Sumpsangere. 

Bieterne hadde ikke kommet til Ungarn da vi var der 

men vi kom over en nylig ankommet flokk på 20 ind på

slutten av turen.

Hortobagy er kjent for store mengder overvintrende

Traner. De fleste hadde trukket nordover men noen

hundre var fremdeles igjen i området. Her deler av 

en flokk rett etter at sola har gått ned.

Av sumpternene var Hvitkinnterne den vanligste arten.

De holder til i våtmarksområder og jager frem og tilbake over

vegetasjonen på jakt etter insekter. Vi så også 

Hvitvingesvartterne og vanlig Svartterne

Veistandard i Hortobagy nasjonalpark med en

tordenbyge på veg inn. 20 minutt senere haglet og blåste 

det slik at det ristet i bilen. Denne parken er regnet på 

topp 10 listen over fuglesdestinasjoner i Europa men det er 

begrenset hvor du kan bevege deg uten guider. Vi fant flere 

gode områder utenfor parken. 

Tordenvær i Hortobagy, Ungarn

Lattermåke - endelig!

Lattermåke er en meget skjelden art i Norge.
Det er bla en fra Kristiandsund, 1 fra
Nord-Norge, i tillegg til 1 fra Østlandet. Det er også et
funn fra Bjørnøya. Prøvde meg forresten på Kristiandsund
fuglen men uten hell. 

I går fikk jeg telefon om at det var Lattermåke nær Vigrestad
og det var bare å kjøre. Vel fremme fikk jeg sett den godt
i teleskopet men den holdt seg stort sett på kikkerthold så det
ble ikke de beste bildene.

Lattermåke er en amerikansk måke som av og til
forviller seg over til Europa. I går morges ble den sett
trekkende nordover forbi Lista for så å bli oppdaget på
Jæren. Den er sett i dag også så det kan bli spennende
å se hvor lenge den holder seg her.

I voksen sommerdrakt har den svart hette mens denne er en
fjorårsunge og får ikke voksendrakt før til neste år.